|
Kjenner du kanskje noen som har et arbeid som tilsier at man bør være på vakt.
Mange som har arbeidet med eller arbeider med kjemikalier, gass, støv, damp, stekos og lignende er i faregruppen for å bli syk/skadet av eksponeringene. Skadene kommer gjerne snikende og det er ikke sikkert at man merker så mye til dem selv. Ofte er det familie, arbeidskollegaer eller andre pårørende/venner som merker personlighetsendringer som følge av skader av eksponeringer.
mange av symptomene er ganske like symptomer og tilstander i andre sykdomsforløp. Det er derfor viktig at man blir undersøkt for andre sykdommer som har like symptomer som en en skade forårsaket av giftig eksponering.
Kjente sykdommer som kan oppstå som følge av eksponeringer i arbeidslivet er forskjellige former for kreft og KOLS.
- Støtte og bistand kan man få som medlem av Arbeidsmiljøskaddes Landsforening
Symptomer
Akuttsymptomer ved eksponering av helseskadelige stoffer kan være:
Kvalme, allergier, redusert lukt og smakssans, pustevansker, tørre slimhinner, tungt hode med flere.
Ved eksponeringer over lengre tid kan det oppstå varige skader med symptomer som:
Konsentrasjonsvansker, innlæringsvansker, redusert nærhukommelse, nedsatt prestasjonsevne, konstant tretthet, lav støytoleranse, passivitet, irritabilitet, lav terskel for aggresjon, problemer med samlivet, redusert seksuell aktivitet, depresjonslignende tilstand, sosial isolering, nedsatt følsomhet i deler av huden, søvnvansker.
Hvis du har flere av disse symptomene bør du følge dette opp.
Yrkeshistorikk
Hvis du misstenker at du er skadet eller blitt syk som følge av eksponeringer i arbeidet vil yrkeshistorikken din være det viktigste dokumentet du lager. Bruk derfor tid på dette og ta med familie/pårørende/arbeidskollegaer som kan hjelpe deg med slik at din yrkeshistorie blir så riktig som mulig.
Dette dokumentet følger saken din hele veien og det er meningen at leger, arbeidsmedisinere og andre som vurderer saken din skal kunne ta stilling til en diagnose på bakgrunn av yrkeshistorikken og medisinske funn.
Bruk god tid på dette dokumentet. Sjekk og dobbeltsjekk om det er noe du har glemt.
En yrkeshistorikk, eller på fagspråket, yrkesanamnese, er egentlig en tidslinje over ditt yrkesaktive liv og eksponeringsforhold i forbindelse med yrket.
Start alltid med den siste jobben du har/hadde øverst og jobb deg bakover i tid helt tilbake til skole/yrkesskole el.
Yrkeshistorikken skal inneholde
Årstall - arbeidsgiver fra år til år. Yrke, hva du arbeidet med og et felt hvor man forklarer enkelt om arbeidet og arbeidsforholdene. Ta også med cirka antall sykedager.
Vedlegg
Som man skjønner er yrkeshistorikken en kortfattet, enkel oppstilling eller tidslinje over ditt yrkesaktive liv. Det er derfor ofte nødvendig med mere utfyllende informasjon. Vedleggene skal følge saken din, det er derfor viktig at disse er utfyllende i forhold til yrkeshistorikken. Det bør henvises til vedleggene i yrkeshistorikken (feks se vedlegg 1 osv). Vedleggene bør inneholde:
Arbeidsprosess, arbeidsplassens arbeidsmiljø (avtrekk osv), verneutstyr osv.Eventuelle akutteksponeringer, når begynte du å føle deg dårlig (var du dårlig/syk i flere år), var du ofte borte fra jobben - når og hvorfor - eventuelt hvor lenge av gangen.
Legg gjerne ved kopi av bilder, sykemeldinger og annet som bekrefter arbeidsmiljøet og sykdomsforløpet.
Ta kopier av alt slik at du har dette tilgjengelig hele tiden hjemme.
Her kan du laste ned skjema for yrkeshistorikk.
Helsevesenet
Fastlegen/bedriftslegen
Fastlegen eller bedriftslegen er den du må oppsøke når yrkeshistorikken er ferdig. Husk å ta med deg en som kan supplere deg når du oppsøker legen. Bestill gjerne dobbelt time slik at legen forstår at man vil ha en grundig konsultasjon. Legen skal fylle ut et skjema og krysse av i feltet for yrkessykdom/skade. Gå gjennom yrkeshistorikken med legen slik at legen vet hvilke symptomer du har. Legen sender dette videre til spesialisthelsetjenesten.
Husk å ta kopier av alle dokumenter.
Hold orden i dokumentene dine:
Skaff deg en perm med skilleark slik at du enkelt finner fram i de forskjellige dokumentene. Lag også en oversikt over de dokumentene du leverer fra deg som følger saken. Oppdater permen og dokumentoversikten når noe nytt kommer. Hvis man gjør dette vil man raskt se om det har forsvunnet noe underveis.
Bruk av e-post
Send aldri sensitiv informasjon over e-post. Husk at e-post er som et åpent postkort som alle som vil kan lese. Sensitive dokumenter skal leveres fysisk eller sendes pr vanlig post.
Spesialisthelsetjenesten
Er de som utreder om du har en sykdom/skade som følge av eksponeringer i arbeidet. Spesialisthelsetjenesten består av mange fagområder som selvstendig utreder og eliminerer tilstander på bakgrunn av yrkeshistorikken og symptomene. Spesialisthelsetjenesten kan bestå av yrkeshygienikere, yrkesmedisinere, psykologer, psykiatere, nevrologer med mer.
På bakgrunn av eventuelle funn skal din lege/fastlege bestille timer hos de forskjellige utredere slik at de til slutt kan konstatere om det er sykdom eller skade forårsaket av eksponeringer i arbeidet.
Dette er en prosess som kan ta opp til flere år, dette på grunn av ventetid for time hos spesialisthelsetjenesten.
Second Opinnion
Hvis en utredning er feil eller det mangler noen dokumenter vil man kunne innstille på avslag på hele eller deler av utredningen. Det er derfor viktig at du har kopier av de dokumenter som eventuelt mangler eller har blitt borte på veien.
Husk at en ny utredning sidestilles med den opprinnelige utredningen.
NAV
Betyr egentlig: Ny Arbeids- og Velferdsreform.
Når spesialisthelsetjenesten er ferdig med sine utredninger og innstiller til NAV at det bør godkjennes yrkessykdom/skade vil NAV kontakte egne rådgivende leger som ser på saken på nytt. Husk at disse også ser på hele saken på nytt, med din yrkeshistorikk og eventuell Second Opinnion. Med andre ord så starter man egentlig med en ny gjennomgang av saken basert på alle dokumenter. Denne prosessen tar gjerne ett til to år, men kan også ta lengre tid. Når NAV godkjenner din sak kan de godkjenne antall prosent medisinsk invaliditet og et antall prosent yrkesuførhet.
Vi går ikke inn på antall prosenter her, men vi har lang erfaring med dette og vår veiledningstjeneste vil kunne hjelpe deg videre.
Trygderetten
Hvis man er uenig i NAV sine konklusjoner vedrørende hele eller deler av utredningen herunder ofte også prosentsatsene kan man anke til Trygderetten. Trygderetten kan avgjøre et slikt spørsmål. Trygderetten ser på saken på nytt og konkluderer på selvstendig grunnlag.
Vær klar over at all behandling i retten innebærer en usikkerhet om man når frem og all rettsbehandling har en økonomisk kostnad.
Ved all rettsbehandling bør man konsultere advokat.
Videre anke
Man kan også anke en kjennelse fra Trygderetten videre, men her gjelder egne regler.
Generell informasjon
Vi har forsøkt etter beste evne å skissere opp prosessen for å få godkjent en yrkessykdom. Vi er klar over at dette er veldig forenklet og vi vet også at dette ikke passer for alle, men det er kun en enkel innføring i saksgangen.
|