Arbeidsmiljøskaddes Landsforening - Oljedrømmen ble et mareritt

Oljedrømmen ble et mareritt

Skrevet av: Hilde Urdal for Rogalands avis, publisert 17.04.2007

Advokat Kjell Inge Ambjørndalen har tatt saken for de tidligere Ekofiskansatte. Rundt 130 stykker fremmer yrkesskadesak gjennom ham. Nå arbeider vi mot forsikring- og trygdeutredninger. Jeg håper det løser seg slik at det ikke må søksmål til, sier advokat Ambjørndalen i advokatfirmaet Norman & Co. Han vektlegger at dette er en meget viktig sak, og han føler de ikke blir tatt alvorlig nok. Vi får ikke tilgang til det vi ønsker. Det er ConocoPhillips som avgjør hva som er relevant, dermed får ikke vi mulighet til å kontrollere om de kommer ut med alle relevante opplysningene, sier Ambjørndalen

Advokaten ønsker utskrifter av møteprotokoller, logger og målingsdata av de kjemiske eksponeringene Nordsjøarbeiderne har vært utsatt for. De har også nektet oss innsyn i Statsarkivet, sier Ambjørndalen. Det kan de også gjøre. Arkivene etter Phillips Petroleum Norge er ikke statsarkivets eiendom, men er deponert av ConocoPhillips. Det er derfor opp til selskapet å vurdere innsynsforespørsler. ConocoPhillips oversender informasjon til legene. Problemet er at det er firmaet som avgjør hva som er relevant. Det er ikke godtagbart, sier advokaten. Legene har ikke kapasitet til å granske svarene de får oversendt, legger han til. Håper søksmål kan unngås ConocoPhillips vil ikke gi målingstallene og andre opplysninger til advokaten og de skadde. Det mener de at de har gode grunner for.- Dette er komplekst og tidkrevende, ettersom Ekofisk-området har bestått av totalt 31 plattformer fordelt på åtte felt. Det bør også legges til at mer enn 30.000 mennesker har arbeidet i Ekofisk-området siden oppstart i 1971. Vårt mål er, og har alltid vært, at ingen skal komme til skade av å arbeide på våre plattformer i Nordsjøen, sier informasjonssjef Ingvar F. Solberg i ConocoPhillips. Har dere eksponeringstallene?  Det er utrolig vanskelig å finne fram i den mengden med informasjon vi har, sier Solberg. ConocoPhillips har startet en undersøkelse for å kartlegge og samordne eventuell kjemisk eksponering av Ekofisk-personell fra 1974 fram til i dag. Dette er en såkalt retrospektiv kartlegging av mulig eksponering for kjemikalier og hydrokarboner. Vi samarbeider tett med eksterne fagmiljøer, og en slik kartlegging vil være til hjelp ved utarbeidelse av individuelle eksponeringsvurderinger, forklarer Solberg. Han legger til at slike data også danner grunnlaget for ulike eksponeringsmatriser, som igjen kan knyttes til epidemiologiske undersøkelser og til å dokumentere tidligere forhold knyttet til kjemisk eksponering. ConocoPhillips hevder de sender alle nødvendige eksponeringsdata til Haukeland  Universitetssjukehus og Sykehuset Telemark.- ConocoPhillips, har valgt å begrense informasjonstilgangen til det materialet selskapet selv mener er relevant uten muligheter for etterprøving. Samtlige av mine klienter er av den oppfatning at dette resulterer i mangelfulle utredninger ved de arbeidsmedisinske avdelingene, sier advokaten som representerer de skadde, Kjell Inge Ambjørndalen i advokat firmaet Norman & Co. I et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet skrev Ambjørndalen blant annet: «Det er svært vanskelig å forstå at den påståtte skadevolders informasjon ikke skal kunne søkes etterprøvet, slik som tilfellet altså er i enhver annen forsikringssak. Etter min oppfatning representerer en slik praksis en stor fare for rettssikkerheten.Brevet ble sendt til departementet 2. mars. Departementet opplyser at saken er under behandling, og at den forventes å være ferdigbehandlet like over påske. Kartlegging av eksponering. Ekofiskkomiteen synes det er uakseptabelt hvis ConocoPhillips ikke vil gå ut med informasjonen advokaten og de skadde ber om. Det er uhørt og uakseptabelt. Det holder ikke, sier Geir Heddeland, fagforeningsleder i Ekofi skkomiteen. Men jeg ønsker å legge til at de har gitt oss all informasjon vi har bedt om, sier han. Komiteen hadde først saken til de som mener de er løsemiddelskadde på grunn av arbeidsforholdene på Ekofisk-feltet.De fleste av de skadde oljear

beiderne er organisert i IE, tidligere Nopef, gjennom Ekofi skkomiteen. Vi fi kk et brev fra deres nye advokat hvor det sto at de hadde overtatt saken og at vi var fratatt fullmakten til innsyn i journaler og så videre, sier Heddeland. Det er ikke mulig for oss å fronte saken når vi ikke kan hente ut helseopplysningene trenger, sier lederen. Han er klar i talen: De som har blitt syke eller skadd på grunn av arbeidsforholdene, skal selvfølgelig ha erstatning. Han har erfaring med at når det kommer jurister inn i utenlandske selskap, som ConocoPhillips, går ting tregt. Dette er helt uakseptabelt Overlege Anne Kristin Møller Fell har lang med løsemiddelskadde. Hun tror på pasientene, men saken må utredes ferdig før årsaken er klar. Dette er noe som tar lang tid. Utfordringen er å finne ut hva som ligger bak symptomene, sier Møller Fell. Overlegen på Sykehuset Telemark har hatt 25-30 av pasientene som sier de er blitt løsemiddelskadde etter jobben i Nordsjøen. Symptomene i seg selv er ikke nok til erstatning for yrkesskade.Først må pasienten til fastlege, så en nevropsykolog, det kan ta 6 til 12 måneder, før de til slutt må til en nevrolog. Der kan ventetiden være ett år, sier overlegen. Hun ser klart at de tidligere arbeiderne har symptomer. Det er mange ulike symptomer og mange felles symptomer. Vi må først få en oversikt over sykdomsbildet. Så må vi systematisere opplysningene om eksponeringen offshore, det er en stor jobb, sier Møller Fell. Erfaring med løsemiddelskader- Denne gruppen tror jeg vinner fram. Hvis ConocoPhillips' framstilling av arbeidsmiljøet blir stående, kan en si at de skadde regelrett blir svindlet for trygd og yrkesskadeerstatning, sier yrkeshygieniker i Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren (SAFE), Halvor Erikstein. Han ser klare paralleller med saken om Nordsjødykkerne. Jeg er ikke i tvil om at folk er blitt syke på grunn av arbeidsmiljøet, sier yrkeshygienikeren. Han er opprørt over at ConocoPhillips bare vil møte de mange alvorlig syke gjennom advokater, og ikke med omsorg og hjelp til trofaste slitere. Dette er en gruppe mennesker som har havnet i en uhyre vanskelig livssituasjon fordi selskapet bare tenkte produksjon, og ikke tok hensyn til helsefarene. Dette er rett og slett fiendtlig behandling av syke folk.- De kommer til å vinne. Yrkeshygieniker Halvor Erikstein i SAFE tror de løsemiddelskadde Vinner.Josef Heng (51) har nettopp kommet seg opp av rullatoren. Nå holder det med stokken. Mye har skjedd siden han falt sammen med store skjelvinger ute i Nordsjøen. Han mener eksponeringen for blant annet benzen og hydrogensulfat er årsaken. Heng er en av dem som var med og bygget opp Olje-Norge. Selv om lønnen var god, var det ikke verdt det livet han lever i dag. Jeg fulgte en kollega på brua da jeg falt sammen og skalv voldsomt. Jeg fikk også såkalt «steinansikt». Jeg ble sendt på land, fordi de trodde det var blodpropp i hjernen, sier Heng. Han sitter ved sjøen på Jørpeland, med stokken i hånden - og skjelver. Det gikk tre år, så fikk jeg diagnosen parkinson. Arbeidslivet på Ekofisk-feltet for Phillips var hardt. Han fikk medisin, og to nye år gikk.  Jeg fikk implantert hjernestimulator. Men det viste seg at den ble satt inn fire millimeter for dypt. Jeg lå og ristet hele tiden. To sykepleiere måtte ligge over meg fordi jeg ristet slik, sier Heng. Etter fire uker med risting, ble strømmen koblet av. Elektrodene ble tatt ut, og nye satt inn. Denne gangen p& aring; ri
ktig plass. Men etter kort tid gikk de inn i de gamle sporene. Han ble sendt til Kiel i Tyskland for justering av medisiner og strøm på stimulatoren. Det gikk seks måneder, så var han dårlig igjen. Da ble det operasjon i Stavanger. Da jeg arbeidet på Ekofisk var jeg borti mye olje, og det har vært mange sterke og farlige gasser rundt meg. Han sitter og smiler i solen. Jeg er nødt til å holde humøret oppe. Det hadde aldri gått uten, sier 51-åringen som er David i kamp mot «ConocoPhillips-Goliat».Jeg fulgte en kollega på brua da jeg falt sammen og skalv voldsomt. Josef Heng På 1970- og 80-tallet tjente de gode penger i oljebransjen. Nå lider de hver eneste dag for forholdene de arbeidet under i Nordsjøen. Offisielt har vi ikke blitt utsatt for noe. Men det er vi nødt til å ha blitt. Se hvor mange av oss som sliter, sier Bjarne Kapstad (52) som ble trygdet som 44-åring. Han var kranmekaniker og arbeidet på Ekofisk-feltet for Phillips.Denne uken samlet ni av Nordsjøarbeiderne seg på Jørpeland. Jeg trodde jeg var alene om å lide på denne måten, helt til Jan Terje Biktjørn ringte meg, sier Kapstad. Biktjørn (50) arbeidet også på Ekofisk-feltet. Da jeg var i Nordsjøen fikk jeg allergiske reaksjoner i huden i form av utslett og vannblemmer. Det var blod i urinen, nesen og tannkjøttet, skjelvinger og kramper, sier han. 50-åringen hadde sin siste tur i Nordsjøen i oktober 2003. Da jeg kom på sykehuset i Telemark, viste det seg at mange andre klaget på de samme symptomene som meg. Det var da jeg begynte å ringe rundt til de andre jeg har arbeidet med, sier hanDe ni har veldig like skjebner. Symptomene står i kø. De mener det er de kjemiske eksponeringene av blant annet benzen og hydrogensulfid som er årsaken til lidelsene. Skjelvingen var så ille da jeg arbeidet at jeg måtte sitte inntil en vegg og støtte armen da jeg skulle spise, for å få i meg noe i det hele tatt, sier Kapstad. Han får støtte fra de andre. De ville helst være alene i spiserommet. Det var vanskelig å holde bestikket i ro på grunn av skjelvingen. Mange ganger var jeg hvitere enn veggen der, sier Jan Risløv (58) og peker på den offwhite husveggen. Jeg fikk beskjed om at det bare var lukten av hydrogensulfid som plaget oss, og at det ikke var farlig, sier Risløv. Jeg fikk beskjed om at det var lukten av penger, sier Kapstad. De ni forteller om en hverdag preget av store skjelvinger, smerter i ledd, infl uensalignende slapphet, blødninger og utslett. Vi gikk ofte til legen da vi var i Nordsjøen. Etter hvert ble det satt opp et skap med smertestillende, slik at vi kunne forsyne oss selv, sier Jan Terje Biktjørn.- Sannheten må fram. De er rundt 130 stykker i gruppen som har fått advokat Kjell Inge Ambjørndalen i advokatfi rmaet Norman & Co. Vi har spurt om målinger som ble foretatt der ute, men de har vi ikke fått, sier Biktjørn. Gjengen som arbeidet på Ekofi sk-feltet ønsker spesielt én ting.  De må fortelle sannheten om eksponeringen vi ble utsatt for, sier de. Gjengen på ni stykker er fra 50 til 64 år. Hvor mange av dere er i jobb nå? Ingen. Det ligner ikke på jobb engang det vi kan utføre, sier Viggo Hortmann (61).  Vi var nøkkelpersoner for å holde produksjonen i gang, og nå kan vi ikke gjøre noe. Jeg misunner dem som går på jobb hver dag. Vi har prøvd, men vi  klarer ikke å lure kroppen, sier Kapstad.

<< Gå tilbake