Punkt 1. Regjeringa sier:
REGJERINGA vil derfor sikre at det raskt vil bli etablert bistand i yrkesskadesporet til tidlegare oljearbeidarar. Oljepionerar kan be Arbeids- og velferdsetaten om å gjera om vedtak om å ikkje godkjenne sjukdom som yrkessjukdom dersom ny forsking visar at avslaget var feil. Ny forsking kan også gi rett til ny behandling i forsikringsselskapa.
Mitt svar:
Bistand i sakene trengs overhodet ikke, dette har vi arbeidet med siden A.L.F. ble etablert. (1986) Å sende sakene tilbake til forsikringsselskapa er direkte håpløst, de er grunnen til at vi er der vi er i dag. Der møter vi betalte leger og advokater som går imot alt vi kommer med, det har heller ingen betydning for dem om det allerede foreligger godkjent yrkesskade fra nav.
Punkt 2. Regjeringa sier:
Etter ei nærmare kartlegging av moglegheitene innafor det ordinære yrkesskadesystemet vil regjeringa komme tilbake til Stortinget med ei endeleg vurdering av om det bør etablerast ei eiga kompensasjonsordning for denne gruppa, og ev. korleis ho bør utformast
Mitt svar:
Mulighetene for å nå frem innenfor det ordinere yrkesskadesystemet i dag er nesten umulig. Den enkelte blir stående alene mot advokatene og legene til forsikringsselskapene med det resultatet at du som syk er sjanseløs og blir tvunget til å gi opp og blir deretter avspist med smuler om i det hele tatt noe som helst. Dette gjeller ikke bare oljepionerene, men alle som må gjennom dette systemet. Da er det bedre for den enkelte at regjeringa betaler ut en kompensasjon, og krever regress fra forsikringsselskapene.
Punkt 3. Regjeringa sier
Det må leggast vekt på å grunngje sakleg kvifor eller på kva for måte denne gruppa eventuelt bør løftast fram og behandlast på ei anna måte enn andre, samanliknbare grupper.
Mitt svar:
Dette har kommisjonen allerede svart på. (Ein samla kommisjon meiner at ei eiga kompensasjonsordning vil vere ei riktig og hensiktsmessig ordning for oljepionerane.)
Punkt 4. Regjeringa sier
Kommisjonen beskriv seks moglege modellar for ei kompensasjonsordning, men delar seg på tre ulike modellar med omsyn til anbefaling. Det blir ikkje foreslått eit konkret nivå på kompensasjonen, med det er skissert ulike nivå som grunnlag for konsekvensberekningane i saka, frå 65 G til 70 000-250 000 kroner.
Mitt svar:
Viser til hva dykkerne ble kompensert med. (65g)
Å verdsette liv forskjellig blir helt Feil.
Viser til Lov om Yrkesskadeforsikring. Tatt i betraktning hva som står der, og hva en oljearbeider har i lønn, dreier det seg om betydelige beløp for den enkelte som er godt tapt på grund av yrkesskaden.
Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven)
§ 12.Tap som omfattes.
Yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt ménerstatning. Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-5.
Yrkesskadeforsikringen skal ved dødsfall gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Vennlig Hilsen
Jan Erik Tandberg
Leder A.L.F. sentralt
|