Bedriftene må ikke nøye seg med risikoanalyser, men kartlegge det som fungerer godt, sier sosiolog og inspektør i Arbeidstilsynet, Ole Jacob Thomassen. Han tar i denne kronikken for seg to forskjellige tilnærminger til begrepet helse, og spør samtidig om vi evner å skille mellom tilsynelatende og reelle helsetiltak.

Den nye arbeidsmiljøloven av 1.1.2006 slår fast at arbeidsmiljøet også skal være helsefremmende: Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon (…) (§ 1-1). Inkluderingen av begrepet helsefremmende kan og bør ha konsekvenser for Arbeidstilsynets rolle og praksis. I tillegg til å kartlegge farer og problemer for å iverksette tiltak, skal virksomhetene nå ideelt sett hjelpes til å ”bygge på de gode erfaringene”, det som er helsefremmende. Da er det nødvendig å gå begrepet helsefremmende nærmere etter i sømmene, mener artikkelforfatteren.