|
Det er beregnet at om lag 3 prosent av alle krefttilfeller blant menn og under 0,1 prosent blant kvinner kan tilskrives kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. I 2007 ble det registrert nærmere 26 000 nye tilfeller av kreft i Norge, hvorav 14 000 var blant menn. Den gjennomsnittlige risikoen for å utvikle kreft før fylte 75 år er 33 prosent for menn og 27 prosent for kvinner. les mer Brosjyre fra Stami om kjemisk arbeidsmiljø. Brosjyre om yrke og kreft i Norge
|
|
Yrke og kreft Det er beregnet at om lag 3 prosent av alle krefttilfeller blant menn og under 0,1 prosent blant kvinner kan tilskrives kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. I 2007 ble det registrert nærmere 26 000 nye tilfeller av kreft i Norge, hvorav 14 000 var blant menn. Den gjennomsnittlige risikoen for å utvikle kreft før fylte 75 år er 33 prosent for menn og 27 prosent for kvinner. Mange norske arbeidstakere har vært eksponert for kreftfremkallende faktorer på arbeidsplassen. Omfattende undersøkelser har vist at blant annet asbest, kvarts, benzen, krom, nikkel, formaldehyd, trestøv og ioniserende stråling har kreftfremkallende egenskaper. For andre stoffer og situasjoner er dokumentasjonen noe mer begrenset, men forskning har vist at de sannsynligvis kan føre til kreft. Dette gjelder for eksempel polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dieseleksos, enkelte klorerte hydrokarboner og nattarbeid. Bygge- og anleggsvirksomheten særlig utsatt historisk sett Det er særlig ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben. Økt kunnskap om kreftfremkallende faktorer har ført til at det har blitt satt i gang flere tiltak for å beskytte arbeidstakerne. I dag er for eksempel bruk av asbest forbudt, mens bruken av stoffer som kvarts og benzen er under sterk regulering. Slike reguleringer har ført til en nedgang i yrkeseksponering i Norge, men fortsatt eksponeres enkelte arbeidstakere for faktorer som kan føre til kreft. I rapporten presenterer vi yrkesrelatert kreftforekomst for utvalgte yrkesgrupper som har en høyere forekomst av disse kreftformene enn befolkningen ellers. De yrkesrelaterte kreftformene vi har valgt å se på i denne rapporten, er særlig utbredt blant bygge- og anleggsarbeidere og håndverkere, men finnes også i varierende grad for yrkesgrupper i industrien, tjenesteytende næringer, primærnæring og sjøfart. Kreft og yrkeseksponering Mange former for kreft kan knyttes til yrkeseksponering, men det er store forskjeller i hvor godt man kan dokumentere en sammenheng. Hovedvekten i rapporten er lagt på kreftformer hvor en betydelig andel av alle tilfellene kan tilskrives yrkeseksponering. Dette gjelder lungekreft (18 prosent), mesoteliom (dvs. kreft i bryst- og bukhinne, 83 prosent), nese- og bihulekreft (30 prosent), blærekreft (2 prosent) og strupekreft (6 prosent). Prosentandelen angir andel krefttilfeller som tilskrives yrkeseksponering på landsbasis. I tillegg presenterer vi forekomst av utvalgte krefttyper der vi mener det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, gir støtte for en mulig sammenheng med yrkeseksponering. En slik sammenheng er omtalt for kreft i lepper, nyrebekken og eggstokker. Kreftrisiko for kvinner og menn i arbeidslivet For menn finner vi blant annet at rørleggere har en særlig forhøyet risiko for mesoteliom sammenlignet med risikoen i befolkningen for øvrig, og at mange av yrkesgruppene med økt risiko for lungekreft er innen bygge- og anleggsvirksomhet og håndverksfag. Kvinner har vært mindre utsatt for yrkeseksponering grunnet andre tradisjoner med hensyn til yrkesvalg og lavere yrkesdeltakelse. NOCCA-studien viser en særlig økt risiko for lungekreft for kvinnelige malings- og tapetseringsarbeidere og maskin- og motoroperatører enn ellers i befolkningen, men det er noe usikkerhet knyttet til disse funnene. Økt risiko for mesoteliom er ikke utbredt blant kvinnelige yrkesgrupper. Om kreftfremkallende faktorer i norsk arbeidsliv Formålet med denne rapporten er å gi en beskrivelse av kreftfremkallende faktorer i norsk arbeidsliv og kreftforekomst i ulike yrker. Vi tar for oss kreftrisiko som kan forstås i lys av både direkte yrkeseksponeringer (asbest, formaldehyd og lignende) og livsstil
svaner som i større eller mindre grad kan være relatert til yrkestilhørighet, for eksempel røykevaner og alkoholforbruk. Vurderinger av kreftrisiko i yrket bygger på kjemikalier, komplekse forbindelser, fysiske og biologiske faktorer og livsstilsfaktorer som er klassifisert i dette programmet. Eksponeringsforhold i norsk arbeidsliv beskrives, hovedsakelig for de faktorer som er klassifisert som sikre og sannsynlige kreftfremkallende. I tillegg beskrives enkelte eksponeringssituasjoner som har vært mye i søkelyset i de siste årene. Om rapporten og kreftforekomst i ulike yrker i Norge Rapporten er basert på selvrapporterte data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2006. Vi har avslutningsvis brukt disse dataene til å si noe om eksponering for kreftfremkallende stoffer i norsk arbeidsliv i dag. Informasjon om eksponeringsforhold og kreftforekomst er i hovedsak hentet fra NOCCA-prosjektet (Nordic Occupational Cancer Study), et nordisk samarbeid som har undersøkt kreftforekomst blant yrkesaktive i Norden. WHOs (Verdens helseorganisasjon) institutt for forskning på kreft, IARC (International Agency for Research on Cancer), har etablert et anerkjent program for vurdering og klassifisering av stoffer som er mistenkt for å være kreftfremkallende.
|