|
Utredning av personer med mistenkt arbeidsbetinget overfølsomhet av ukjent årsak)Hensikt og omfang<br />Hensikten med veiledningen<br />Gi visse retningslinjer for hvilke forhold som bør kartlegges når man får en slik person til utredning, samt antyde hvordan en kan bistå og gi råd <br />Ved de første gangers bruk anbefales det at basisdokumentet brukes sammen med denne veiledning<br />Definisjon<br />"Miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak" er en norsk oversettelse av begrepet "idiopatic environmental intolerances" <br />Den vitenskapelige dokumentasjon rundt problemstillingen er mangelfull og gjør det vanskelig å definere selve begrepet <br />Problemstillingen beskrives som en overfølsomhet/intoleranse for visse kjemiske, evt. fysiske eksponeringer der kjente sykdomsmekanismer, som f.eks. allergier, synes å spille liten rolle <br />Det er viktig at innvolverte fagfolk legger det samme i begrepene<br />Relaterte problemstillinger<br />Miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak er mer eller mindre synonymt med problemstillinger som <br />"multippel kjemisk overfølsomhet" (ofte forkortet MCS i engelsk litteratur) <br />"kjemisk overfølsomhet/intoleranse/allergi" <br />"luktoverfølsomhet"<br />Problemstillinger som "el-overfølsomhet" og "amalgam-syke", samt enkelte typer "inneklimaproblemer" og " matoverfølsomhet ", vurderes som beslektede problemstillinger, men disse problemstillingene vil ikke bli mer spesifikt drøftet her<br />Om utredningen<br />Det er ikke nødvendig at alle pasienter med "miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak" utredes ved en arbeidsmedisinsk sykehusavdeling <br />Ofte kan oppfølgingen med fordel gjøres av behandlende lege, muligens etter å ha blitt blir orientert med denne veiledningen, inkl. vedlegg <br />Utredende lege bør være påpasselig med at ikke selve utredningen og evt. henvisninger, bidrar til å "skape pasienter"<br />Innledning<br />Det kan være nyttig å konkretisere problemstillingen innledningsvis i journalen, for å kunne avgrense utredning slik at det blir mulig å sette sluttstrek <br />Det er svært viktig at fagpersonell i ord og handling viser at pasienten tas på alvor både når det gjelder plagene og hvilke situasjoner de oppstår i <br />Både vitenskapelig og klinisk sett er det lite grunn til å anta at pasientene simulerer eller bevisst forsøker å manipulere <br />Det at plagene synes å ha klar samvariasjon med eksponeringssituasjonene behøver på ingen måte bety at eksponeringen i seg selv er tilgrunnliggende årsak! <br />Det bør tas sikte på å vise hva som eventuelt kan skyldes eller ha betydning for arbeidssituasjonen og hva som overveiende kan skyldes privatsituasjonen, da overgangen ofte kan være flytende <br />Pasientens ønsker og forventninger til utredningen kan ofte være å få aksept på at det er en yrkessykdom eller i det minste at sykdommen er "reell", i motsetning til psykisk betinget<br />Slekt/sosialt<br />Man bør undersøke om det forekommer lignende sykdomsbilder, eller andre vanskelige forklarbare tilstander hos andre i slekta eller i bekjentskapskretsen<br />Tidligere sykdommer<br />Tidligere sykdommer bør kartlegges. <br />Et relativt tilfeldig utvalg av diagnoser som kan vurderes hos personer med slike plager er migrene, endokrinopatier, allergier, matintoleranse, glukoseintoleranse, uklare muskelsmerter, reumatiske lidelser, angst, panikkangst, hyperventilasjon, somatiseringstilstander, depresjon og andre psykisk betingede tilstander <br />Læringsfenomener, samt reaksjoner på tidligere livshendelser, familieforhold o
g traumer kan også spille rolle <br />Det kan også være nyttig å få rede på i hvilken grad pasienten har fått utredning og forsøkt behandling hos alternativ medisiner eller "klinisk økolog". Se ellers vedlegg 2 <br />Utredning og tester utført av utøvere av alternativ medisin, ev. hos "kliniske økologer", mangler dokumentasjon i tradisjonell vitenskapelig forstand, men bør vurderes sytematisk i forhold til klinisk relevans <br />Positive tester på velkarakterisert agens bør verifiseres og pasienten bør i så fall behandles som vanlig i forhold til allergi<br />Naturlige funksjoner<br />Søvnforstyrrelser kan forekomme hos slike pasienter<br />Medikamenter/stimulantia<br />Nåværende, men også tidligere bruk av medikamenter kartlegges <br />Disse pasientene er i blant til dels meget forsiktige med stimulantia<br />Arbeidsanamnese<br />Spesiell<br />Det tas alminnelig arbeidsanamnese <br />Ved denne type utredning kan det være nødvendig også å gå inn på eksponering som vanligvis ikke tillegges betydning i arbeidsmedisinsk sammenheng <br />Det kan være nødvendig å kartlegge løsemiddeleksponering, eksponering for røyk, men også parfyme og lukter <br />Av spesiell betydning kan være eksponering i forbindelse med spesielle stress-situasjoner som uhell (f.eks. branntilløp) eller spesielle eksponeringsepisoder med kjemiske stoffer, stressende arbeid i luktende omgivelser (f.eks. klor og løsemidler), belastning ved overtidsarbeid, arbeidskonflikter i videre forstand og "livshendelser"<br />Aktuelt<br />Aktuelle arbeidsmedisinske og andre relevante problemstillinger<br />Pasientens plager må beskrives. Eksempler på symptomer som kan opptre: <br />Sentralnervøse <br />Svimmelhet, uvelhet, hodepine, trøtthet, konsentrasjons-/hukommelsesvansker, nedsatt initiativ, irritabilitet, angst, depressivitet<br />Fra lufteveier <br />Ubehag knyttet til slimhinner, heshet, tørrhoste, følelse av å ikke få nok luft med eller uten opplevelse av hyperventilasjon<br />Annet <br />Kvalme, slapphet, hjertebank, ubehag i muskel/skjelettapparatet, hudkløe<br />Samvariasjon med hensyn til eksponeringer og andre hendelser, både mht debut og bedring må beskrives <br />Symptomer kan etterhvert opptre ved flere liknende eksponeringer også utenom arbeidet og også privat <br />Det er viktig å få fram hvorfor pasienten evt. mener dette er en yrkessykdom <br />I hvilken grad hemmer eller hindrer sykdommen evt. yrkesutøvelsen? <br />Hvilke løsninger har pasienten tenkt for å unngå disse plagene? <br />Har pasienten ønske om å skifte arbeid?<br />Opplevelse av sosialt klima og organisatorisk arbeidsmiljø<br />Her bør man få fram opplevelse og forhold til det sosiale klima og de organisatoriske forholdene på arbeidsplassen, samt følelsen av å mestre og sette pris på sitt arbeid <br />Sosiale problemer og konflikter ser ut til å kunne være vanlige. I slike tilfeller kan pasienter velge å isolere seg fra miljøer der symptomer opptrer <br />Om sosiale problemer er en årsak til eller virkning av MCS er usikkert<br />Undersøkelser<br />Det finnes ingen undersøkelser som kan gi spesifikk støtte til en antakelse om at pasienten har miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak <br />Målsettingen med undersøkelser bør være å kunne diagnostisere andre medisinske tilstander (f.eks. stoffskiftesykdom eller allergi), der det ofte kan tilbys behandling <br />Hvilke undersøkelser som måtte være indisert, vil nok variere betydelig og må vurderes i hvert enkelt tilfelle<br />Kliniske undersøkelser<br />Generelle observa
sjoner<br />Angivelse av psykisk tilstand, evne til å gjøre rede for seg, grad av samarbeid og spesielle observasjoner<br />Supplerende undersøkelser<br />Relevante laboratorieprøver vurderes ut fra klinisk problemstilling <br />Måling av tungmetaller, f. eks. kvikksølv ved "amalgamsyke", gjøres ofte, men klinisk nytte er usikker <br />Bruk av chelatorer (f.eks. Dimaval) som mobiliserer slike metaller, gir forhøyede verdier, f.eks. i urin, og gjør tolkning av slike prøver vanskelig <br />I utgangspunktet bør ikke chelatorer brukes på slike indikasjoner, ei heller tungmetallanalyser <br />Videre er det slik at tungmetaller i blant måles i biologisk sett lite relevante sammenhenger (f.eks. kvikksølv i avføring)<br />Pasientene kan bli skremt av tilsynelatende alarmerende prøvesvar og har fått høre at de er forgiftet, mens realiteten er at deres basisnivåer er innenfor referanseverdiene<br />Vurderinger/konklusjoner<br />Kronologi i hendelsene er viktig, og det kan i noen tilfeller synes å være sammenheng i tid mellom spesielle hendelser/eksponeringer (kjemiske, fysiske, sosiale osv.) og symptomer som tilskrives eksponeringer på arbeidet/miljøet ellers<br />Konklusjoner med angivelse av ev. diagnoser<br />Ved utredning av pasienter bør en først utelukke at det foreligger en tilstand med mer kjent etiologi/mekanisme. Noen eksempler på slike er alt etter hvilke symptomer som oppstår <br />IgE-mediert allergi <br />Migrene <br />Tarmsykdom <br />Psykisk sykdom<br />Eksponeringene er som regel dårlig dokumentert og plagene oppstår gjerne ved nivåer som i liten grad gir andre i miljøet problemer <br />Man må forsøke å gå inn på hvilken rolle de kulturelle og psykologiske faktorer kan spille <br />Det er viktig å sette en grense for når utredningen skal avsluttes <br />I og med at "miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak" ikke representerer noen vitenskapelig veldefinert sykdom eller syndrom, bør vi ikke stille noe som kan oppfattes som en spesifikk diagnose hos disse pasientene. <br />Slik diagnostikk kan lett gi pasient, omgivelser, trygden, annet helsepersonell m.fl. feil signaler med potensielt antiterapeutiske og uhensiktsmessige følger<br />Avsluttes utredningen med at en ikke har kunnet stille noen annen medisinsk diagnose, men at problembildet er slik at det kan passe innenfor begrepet "miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak", bør en meddele pasienten nettopp dette og hva som ligger i det, særlig mhp begrensede medisinske kunnskaper<br />Erstatningsforhold<br />I følge Rikstrygdeverket vil slike helseproblemer vanligvis ikke falle inn under Folketrygdens yrkessykdomsbegrep, selv om det er arbeidsrelasjon <br />Imidlertid er det selvsagt fritt fram for pasienten å sette fram krav om slik godkjenning<br />Når det gjelder lov om yrkesskadeforsikring, er det godt mulig at forholdene er tilsvarende, men en har ikke mottatt klare signaler <br />Settes det fram krav om godkjenning av yrkessykdom, er det viktig av pasienten er klar over at det ofte kan ta flere år før saken er avsluttet, hvilket jo i en del tilfeller kan ha en antiterapeutisk effekt<br />Meldinger<br />Er problemstillingen knyttet opp mot eksponeringer i arbeid, kan det være naturlig å sende melding om mistenkt yrkessykdom til Direktoratet for Arbeidstilsynet (blankett 154b) <br />I en del tilfeller antas det at trygdekontorene kan yte støtte til attføringstiltak der det viser seg fornuftig og nødvendig at pasienten bytter arbeid, og dette ikke kan skje gjennom ordinær bedriftsintern attføring<br />Informasjon til den ansatte<br />Hva du bør informere den ansatte om<br />Nøktern informasjon om at årsakene er ukjente, men
at det tross alt er gjort en del vitenskapelig arbeid med resultater (se vedlegg 2, 2.avsnitt Etiologi.) <br />Fagpersonell bør hjelpe pasientene til å få et forhold til sine plager som er basert på det vi vet og ikke vet <br />Ut fra det vi vet er det sannsynligvis riktig å være forsiktig med å oppmuntre til unngåelsesadferd (konsekvenser arbeidsmessig og sosialt, samt potensielt antiterapeutisk), forutsatt at videre eksponering antas å medføre liten risiko toksikologisk, allergisk osv. <br />Det er uetisk og meningsløst å presse pasientene inn i situasjoner som de selv ikke vil inn i <br />I hvert enkelt tilfelle må en i samarbeid med pasienten finne fram til pragmatiske løsninger, basert på den generelle kunnskap referert over og pasientens spesifikke situasjon<br />I et slikt samarbeid må en også finne ut om det kan være aktuelt å prøve ut terapi basert på det en vet <br />Aktuelle eksempler er kognitiv terapi 16, avbetingingsbehandling, bearbeiding av psykiske belastninger og/eller annen psykoterapi - hos egen lege eller ved henvisning til psykolog/psykiater<br />Vedlegg<br />Vedlegg 1. Multifaktoriell modell for utredning <br />Vedlegg 2 til "Overfølsomhet, mistenkt arbeidsbetinget"<br />Kilder<br />Relevante lover og forskrifter<br />Rikstrygdeverket. Melding 07.08.95, kap. 8 nr. 7/95, ref. til Folketrygdlovens §8-3, 2. ledd, endret 16.06.95 om: kjemisk hypersensitivitet - ytelser etter kap.8<br />Referanser<br />Fagmedarbeidere<br />Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget <br />Jan Haanes Marton, overlege <br />Finn Levy, overlege<br />Datoer<br />Opprettet: 31. desember 2001 <br />Sist endret: 02. februar 2007
|