Troms
Ulik følsomhet for skadelige tjærestoffer
Skrevet av: Leif G. Morland, publisert 28.11.2006

Enkelte yrkesgrupper er utsatt for høy eksponering for en rekke miljøgifter, deriblant tjærestoffer. Tidligere forskning har vist at kvinner kan være mer utsatt for de skadelige effektene av disse stoffene enn menn. I et nytt forskningsprosjekt ønsker nå forskere ved STAMI å se nærmere på om kvinner og menn har ulik følsomhet for de skadelige effektene av tjærestoffer.

les mer

Det st&oslash;rste opphavet til tj&aelig;restoffer er ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Mer spesifikke kilder er dieseleksos, oljefyring, s&oslash;ppelforbrenning og vedfyring. Eksponeringen er h&oslash;yest blant r&oslash;ykere og folk som bor i byer. Enkelte yrkesgrupper er utsatt for h&oslash;y eksponering; dette omfatter ansatte i elektrokjemisk-, petrokjemisk- og aluminiumsindustri samt arbeidere ved koks- og smelteverk. <p>Kvinner mer utsatt</p><p>Flere studier (b&aring;de molekyl&aelig;re og epidemiologiske) har vist at kvinner kan v&aelig;re mer utsatt for de skadelige effektene ved tj&aelig;reeksponering. Tobakksr&oslash;yking og lungekreft er et eksempel p&aring; det. Tidligere studier ved STAMI har vist at lungevev fra r&oslash;ykere har et betydelig h&oslash;yere niv&aring; av skade p&aring; DNA sammenliknet med lungevev fra ikke-r&oslash;ykere. Samtidig har det blitt vist at niv&aring;et av skadelige stoffer bundet til DNA er h&oslash;yere blant kvinnelige r&oslash;ykere. </p><p>Skadelig eksponering for tj&aelig;restoffer</p><p>Forskningsprosjektet som forskere ved STAMI n&aring; g&aring;r i gang med, vil fokusere p&aring; milj&oslash;gifter som tj&aelig;restoffer og deres virkningmekanismer i bronkier og lunger. Flere av forbindelsene har egenskaper som gj&oslash;r at de kan virke inn p&aring; ulike stadier i kreftutviklingen. De har ogs&aring; blitt satt i forbindelse med inflammatoriske luftveislidelser som KOLS og astma. </p><p>Tj&aelig;restoffer foreligger b&aring;de som gass og partikler, og avhengig av st&oslash;rrelsen, deponeres de i luftveiene. De er fettl&oslash;selige forbindelser og derfor vil de lett kunne passere over cellemembraner. Inne i cellen binder flere ulike tj&aelig;restoffer seg til en reseptor som kalles arylhydrokarbonreseptor (AHR). Denne reseptoren regulerer nedbrytningen av tj&aelig;restoffer og induserer flere gener som spiller en vesentlig rolle i omsetningen av stoffene. Reaktive nedbrytningsprodukter av tj&aelig;restoffer kan skade arvestoffet (DNA). Dette kan medf&oslash;re mutasjoner i viktige kreftrelaterte gener, og dermed &oslash;ke tj&aelig;restoffenes kreftfremkallende potensiale. </p><p>Kj&oslash;nnsforskjeller i omsetningen av tj&aelig;restoffer og lungekreftrisiko har f&oslash;rt til et st&oslash;rre fokus rettet mot kj&oslash;nnshormoner, og &oslash;strogenreseptorer har vist &aring; kunne spille en rolle ved &aring; p&aring;virke aktiviteten til AHR. Hovedm&aring;let med prosjektet er &aring; utrede om det foreligger en interaksjon mellom de to reseptortypene (AHR og &oslash;strogenreseptorer), hvordan denne foreg&aring;r og hvilke f&oslash;lger det medf&oslash;rer for omsetning av tj&aelig;restoffer. </p><p>Kvinner og menn kan reagere forskjellig p&aring; milj&oslash;gifter, ogs&aring; i arbeidsmilj&oslash;sammenheng. Hvis det er slik at kvinner og menn p&aring; basis av kj&oslash;nnshormoner responderer forskjellig p&aring; milj&oslash;gifter som for eksempel tj&aelig;restoffer, vil dette kunne ha betydning for fremtidig fastsetting av administrative normer for eksponering. De data som ligger til grunn for dagens normer er i all hovedsak basert p&aring; dyrefors&oslash;k og forskning som omfatter menn. </p><p>Kontaktpersoner: Heidi Uppstad, stipendiat<br />Steen Mollerup, prosjektleder <br /></p>
<< Gå tilbake