Troms - Kvikksølv i tannhelsetjenesten

Kvikksølv i tannhelsetjenesten

Skrevet av: Leif G. Morland, publisert 03.05.2007

I 1976 og 1977 hadde Arbeidstilsynet en landsdekkende aksjon med kontroller og informasjon om kvikksølvets skadevirkninger. 27.04.2007

Les mer

Arbeidstilsynet har hatt ansvar for å føre tilsyn med virksomheter siden slutten på 1800-tallet. De første yrkeshygienikerne ble ansatt i 1974 og etter en opplæringsperiode startet etaten å jobbe med kvikksølv i tannhelsetjenesten i 1976. Fra da av og til begynnelsen av 80-tallet jobbet yrkeshygienikere med kvikksølv i tannhelsetjenesten. Erfaringene fra disse yrkeshygienikerne var at det var godt kjent i tannhelsetjenesten at kvikksølv var helsefarlig, og at medarbeiderne skulle ta forholdsregler for å unngå eksponering for kvikksølvdamp. Arbeidstilsynets yrkeshygienikere arbeidet ut fra datidens måleteknikker, grenseverdier, analysemetoder og den kunnskapen disse var bygd på. Analyser av prøver viste at kvikksølvnivået i urinen til tannhelsepersonellet i hovedsak var akseptable. I de tilfeller som viste forhøyede verdier, ble personen fulgt opp med nye prøver, samt at arbeidsplassen ble anbefalt å gjennomgå rutinene. Yrkeshygienikerne mener ikke at de oppdaget forhold med en så stor risiko at det var nødvendig med pålegg. Arbeidstilsynet forholdt seg også til undersøkelsene som ble foretatt av Yrkeshygienisk institutt, i dag STAMI. Resultatene ga etter vurdering av den daværende medisinske ekspertise i Arbeidstilsynet ikke grunn til å drive utstrakt tilsyn med kvikksølvpåvirkning i tannhelsetjenesten, ut fra et risikoperspektiv. Arbeidstilsynets arbeid før 1972 Frem til 1972 var Arbeidstilsynets arbeid funksjonelt og teknisk rettet, noe som betyr at fokus ikke lå på komplekse årsakssammenhenger og forebyggende arbeid, slik som i dag. Mellom 1960 og 1972 jobbet Arbeidstilsynet primært med ulykker og skader, særlig i fabrikker, der arbeidsmiljøet var svært dårlig på denne tiden. På 70-tallet var utfordringene i norsk industri så store at dette ble prioritert, noe som innebar at andre bransjer av ressurshensyn ikke fikk like stort fokus. I dag jobber Arbeidstilsynet på en helt annen måte. Oppmerksomheten er i langt større grad på forebygging og risikovurderinger. Prosjekt pågår Arbeids- og inkluderingsdepartementet satt i 2005 i gang et prosjekt for å undersøke nærmere sammenhengen mellom kvikksølveksponering og eventuelle helseskader. En delrapport fra forskningsprosjektet som gjennomføres i regi av St. Olavs hospital viser at det er mulighet for at enkelte personer som tidligere har arbeidet som tannhelsepersonell kan ha fått senskader som følge av kvikksølvpåvirkning, blant annet konsentrasjons- eller hukommelsesplager. Hvor mange dette gjelder, er ikke kjent. Det er ikke holdepunkter for å si at tannhelsepersonalet har økt forekomst av andre plager eller sykdommer, som nyresykdom, migrene, muskelskjelettsykdommer eller luftveissymptomer. Helseskader som følge av kvikksølvpåvirking kan allerede godkjennes som yrkessykdom i folketrygdloven. Yrkesskadeytelser fra folketrygden og yrkesskadeerstatning forutsetter at det kan sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom symptomene og den tidligere eksponeringen i det enkelte tilfelle. Det nye forskningsprosjektet tyder på at en slik årsakssammenheng kan påvises i enkelte tilfeller. Dette kan bare fastslås gjennom konkrete helseundersøkelser av enkeltpersoner. Tidligere tannhelsesekretærer som mener seg skadet etter kvikksølvpåvirkning, kan ta kontakt med sin fastlege for eventuell henvisning til en arbeidsmedisinsk utredning. Arbeidsmedisinske undersøkelser kan gi et viktig grunnlag for rett til eventuelle yrkesskadeytelser og yrkesskadeforsikring.

<< Gå tilbake