Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.) arrangerte en fagdag i forbindelse med årsmøtet 2017. I sin åpningstale redegjorde leder i A.L.F. Dagfinn Wiik om dette prosjektet. Det er nå lagt et grunnlag for å opprette ett fagråd og et Nasjonalt kompetansesenter for yrkesskadde. Senteret er tenkt lagt til Kristiansund i samarbeid med Regionalt senter for helseinovasjon og samhandling RSHS mellom kommunene i ORKIDE-Nordmøre.

Her er Dagfinn Wiik i samtale med yrkeshygieniker Halvor Erikstein som har stor tro på prosjektet.

Samordning

A.L.F. har sett behovet og hatt ett ønske om å få til ett kompetansesenter i mange år. Foreningen har stor tro på at det vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Målet er at fastlegene kan henvise pasienter ved indikasjoner på yrkesskade. Her kan man få hjelp til å fylle ut de riktige skjemaene, hjelp til å etablere yrkeshistorikk. For deretter å bli henvist til spesialistutredninger til de ulike yrkesmedisinske avdelingene.

- Ved å samordne utredning og saksgangen samtidig med bedre statistisk materiale vil dette gi samfunnsøkonomisk gevinst. Det vil også gi muligheter for å sette inn målrettede tiltak for å redusere det totale antallet skader i samfunnet. På sikt vil alle tjene på dette, inkludert forsikringsbransjen, sa leder av A.L.F. Dagfinn Wiik.

Fagråd

I opparbeidelsen ønsker A.L.F. å opprette et fagråd bestående av yrkesmedisinere, yrkeshygienikere, jurister, sosionomer, arbeidsgiverorganisasjoner, fagforeninger og forsikringsselskap. Det er søkt om prosjektmidler og blir det innvilget vil foreningen starte arbeidet umiddelbart.

Må tas på alvor

Behovet er stort for å gjøre saksgangen i en yrkesskadesak både kortere og mindre belastende. Det er ikke uvanlig at en sak tar 5-10 år, ofte lengre tid. For den skadde medfører denne usikkerheten om en uavklart fremtid, anstrengt eller ødelagt økonomi. Noe som igjen kan medføre samlivsbrudd og ødelagte familierelasjoner. Dette kommer på toppen av den skaden man allerede er påført i sitt arbeide.

- Mange er blitt traumatisert og vil ha problemer med å samle restene av sitt liv, selv om man til slutt vinner frem. Det blir ofte snakket om at man får renter og renters rente når saken drar ut. Men det er en del ting i ett menneskes liv som ikke kan erstattes med penger.  Dette må man ta på langt, langt større alvor! Vi ønsker ett korrekt oppgjør etter norsk lov og en så kort behandlingstid som mulig, sa Dagfinn Wiik.

Underrapportering

Det hevdes at det kun er ca. 5 % av fastlegene som i sin yrkesaktive karriere rapporterer inn en yrkesskade. Det blir også sagt at mange yrkesskader aldri blir meldt, fordi den skadde selv ikke vet at arbeidsmiljøet er skyld i sykdommen. Flertallet av sakene avsluttes også underveis ved at man gir opp av helsemessige årsaker, man orker ikke å stå i det.

Fri rettshjelp

Inntektsgrensene for fri rettshjelp er i dag på brutto 246.000.- for en enslig og drygt 100.000.- høyere for ett par. I 2015 ble det innført vanlig inntektsskatt på uføretrygd, noe som gjorde at bruttoinntektene måtte settes opp slik at nettoen ble det samme. Dette hadde den effekten at mange falt utenfor ordningen med fri rettshjelp.

- Det kanskje mest alvorlige er at de som er mest syke og skadet har minst sjanse for å vinne frem. Er de også uten pårørende som tar kampen, er de potensielt ille ute. Det kan ikke fortsette at det hovedsakelig er ressurspersoner både økonomisk og på annen måte som vinner frem med sin sak, avsluttet Dagfinn Wiik i sin åpningstale.