Det var i februar 2003 vi startet opp med kafémøter i A.L.F. Buskerud. Jeg savnet felleskapet og lunsjpausen på jobben og fikk ideen om dette ukentlige likemannstiltaket. Det var ulike meninger da noen mente at hver uke var litt for ofte. Fordelen med å ha en fast deg i uka, der vi var å treffe mente jeg ville være lett og huske. Og noen møteplikt skulle det ikke være. 

Vi var usikre da vi startet opp på «Farmors hus» på Gulskogen senter. Ble vi sittende alene? Frammøte varierte fra to til ti personer. Til å markedsføre dette benyttet vi leserinnlegg i avisa og medlemsbladet. I dag kan vi være rundt tjue personer. Fra starten har vi flyttet møtested noen ganger, i dag er vi på Bergs kafé på Solbergsenteret på onsdager. Men førstkommende onsdag reiser gjengen til Oset Høyfjellshotell, der vi liker oss godt. 

Temaer har aldri manglet, noen hadde spørsmål som andre kunne gi svar på. Erfaringer har blitt delt og gjort det enklere for andre som skulle gjennom «kverna». Kunne vi ikke svare, gjorde vi det vi kunne for å innhente det. Og telefonen ble brukt flittig. Tilbakemeldingene har vært udelt positive. Vi har blitt bedre kjent, blitt tryggere på hverandre også på oss selv. Jeg håper og tror at de som har deltatt sitter igjen med mer enn ingenting og kommer igjen. Neste år kan vi feire 20-års jubileum.